Det er lett å tenke på brukt elektronikk som noe spesielt interesserte driver med. Kanskje ser man for seg en gammel mobiltelefon med slitt batteri, en bærbar PC fra et nedlagt kontor eller en TV som noen vil bli kvitt. Men tallene forteller en ganske annen historie. Bruktmarkedet er i ferd med å bli en etablert del av den internasjonale elektronikkindustrien, og stadig flere kjøpere vurderer tidligere eide produkter som et alternativ til fabrikknytt utstyr.
I Norge har omtrent 1,1 millioner mennesker kjøpt brukt elektronikk i løpet av en toårsperiode, ifølge undersøkelsen Brukt Elektronikk 2026, gjennomført av Opinion for Elkjøp og FINN. En annen undersøkelse fra FINN viser at 69 prosent av nordmenn handlet noe brukt i løpet av 2025, uavhengig av produktkategori.
Det interessante er ikke bare hvor mange som handler brukt. Det er kontrasten mellom markedets størrelse og forbrukernes usikkerhet. I den samme elektronikkundersøkelsen svarte omtrent tre av fire at det er vanskelig å vurdere tilstanden på brukt elektronikk. To av tre var bekymret for at brukte produkter ikke varer like lenge som nye.
Bruktmarkedets kanskje største utfordring er dermed ikke å overbevise folk om at det finnes penger å spare. Det er å gjøre kvaliteten på produktene forståelig og troverdig.
Brukthandel er blitt normalt – også i Norge
FINNs Bruktundersøkelse 2026 viste at 69 prosent av nordmenn hadde handlet noe brukt det foregående året. Omregnet til befolkningen tilsvarte det omtrent 3,2 millioner mennesker. Undersøkelsen omfattet alle typer brukthandel, fra klær og møbler til elektronikk, og inkluderte både digitale markedsplasser, butikker og kjøp mellom privatpersoner.
Brukthandel er med andre ord ikke lenger en aktivitet som bare forbindes med loppemarkeder og spesielt miljøengasjerte forbrukere. For store deler av befolkningen er brukt blitt et ordinært alternativ når man skal kjøpe noe.
Elektronikk representerer imidlertid en spesiell kategori. En brukt stol kan ofte vurderes gjennom en enkel visuell inspeksjon. En mobiltelefon kan se nesten ny ut, men ha et slitt batteri, manglende sikkerhetsoppdateringer eller tekniske feil som ikke er synlige uten testing.
Det er derfor bemerkelsesverdig at så mange allerede kjøper brukt elektronikk.
Undersøkelsen Brukt Elektronikk 2026 ble gjennomført i februar 2026 blant 1 007 personer fra 16 år og oppover. Resultatene ble brukt til å anslå at 1,1 millioner nordmenn hadde kjøpt brukt elektronikk de siste to årene.
Dette er et anslag basert på en representativ spørreundersøkelse, ikke en opptelling av alle gjennomførte handler. Og siden de to undersøkelsene måler forskjellige produktgrupper og tidsperioder, kan vi ikke trekke fra eller sammenligne prosentandelene direkte.
Likevel er konklusjonen tydelig: Brukt elektronikk har allerede en betydelig kjøpergruppe i Norge.
For mange handler dette om økonomi. En tidligere toppmodell kan tilby bedre kamera, skjerm eller prosessorytelse enn en helt ny budsjettmodell til omtrent samme pris. Andre ønsker å forlenge levetiden til produkter som allerede er produsert, eller foretrekker ganske enkelt å bruke penger på funksjoner de faktisk trenger fremfor den nyeste lanseringen.
Det betyr ikke at brukt alltid er det beste valget. Men det betyr at nypris ikke lenger er den eneste naturlige referansen når vi vurderer hva elektronikk bør koste.
Et internasjonalt marked verdt over 130 milliarder dollar
Den globale utviklingen er enda mer oppsiktsvekkende.
Analysebyrået 360iResearch anslo verdien av det globale markedet for brukt forbrukerelektronikk til 135,7 milliarder amerikanske dollar i 2025. Global Market Insights kom med et tilsvarende anslag på 139,5 milliarder dollar for samme år.
Dette er betydelige beløp, men de krever en viktig presisering: Tallene er markedsestimater fra kommersielle analysehus, ikke en fullstendig registrering av alle brukttransaksjoner på verdensbasis.
Dessuten omfatter markedet langt mer enn mobiltelefoner. Kategoriene inkluderer blant annet datamaskiner, nettbrett, TV-er, spillutstyr, smartklokker og annen forbrukerelektronikk. Analysehusene benytter heller ikke nødvendigvis identiske definisjoner og beregningsmetoder.
Det er derfor mer presist å si at flere analyser plasserer markedet rundt 136–140 milliarder dollar i 2025, enn å presentere ett bestemt tall som en eksakt fasit.
Men størrelsesordenen er interessant i seg selv.
Tidligere eide elektroniske produkter representerer en omfattende internasjonal verdikjede med innkjøp, transport, testing, reparasjon, videresalg og distribusjon. Markedet omfatter både privatpersoner som selger direkte til hverandre, og profesjonelle virksomheter som kjøper inn, kontrollerer og selger produkter videre.
En mobiltelefon kan dermed gå fra å være et privat forbrukerprodukt til å bli en del av et internasjonalt system for ombruk, uten at den nødvendigvis har mistet særlig mye av sin tekniske funksjonalitet.
For den som kjøper telefonen brukt, er opprinnelig salgsdato ikke nødvendigvis det viktigste. Det interessante er hvor mye relevant brukstid produktet fortsatt har igjen.
Hvor mange brukte mobiltelefoner omsettes egentlig?
Mobiltelefoner er blant de viktigste produktene i det internasjonale bruktmarkedet. De har høy verdi i forhold til størrelse og vekt, og mange modeller beholder praktisk nytte lenge etter at den første eieren ønsker å bytte.
Men statistikken er mer komplisert enn den først ser ut.
I januar 2024 anslo analyseselskapet IDC at det ville bli sendt 309,4 millioner brukte og renoverte smarttelefoner gjennom det globale markedet i 2023. Senere samme år publiserte IDC tall fra sin nye Worldwide Quarterly Used Device Tracker, som rapporterte over 195 millioner brukte smarttelefoner sendt ut i markedet i 2023.
Det er et betydelig avvik mellom to publiserte anslag fra samme selskap. Den senere rapporten bygger på et nytt målesystem, men den offentlig tilgjengelige informasjonen er ikke tilstrekkelig til å behandle tallene som direkte sammenlignbare.
Det ville derfor være misvisende å slå fast at nøyaktig 309 millioner brukte telefoner ble omsatt globalt i 2023 uten å nevne at IDC senere publiserte et lavere tall.
Det sikre poenget er at vi snakker om et marked med hundrevis av millioner enheter, ikke et lite restmarked for telefoner som ingen andre vil ha.
Det er også viktig å forstå hva forsendelser betyr. En statistikk over distribuerte brukte telefoner er ikke det samme som antall unike kunder. Den forteller heller ikke nødvendigvis hvor mange enheter som ender i aktiv bruk, eller hvor mange ganger den samme telefonen skifter eier.
Markedstallene viser altså omfanget av varestrømmen, men gir oss ikke et globalt antall personer som har kjøpt brukt elektronikk.
Denne usikkerheten gjør ikke tallene verdiløse. Den betyr bare at vi må være nøye med hva vi bruker dem til.
Tre av fire synes det er vanskelig å vurdere kvaliteten
Hvis én statistikk forteller noe om hvorfor markedet ennå ikke har nådd sitt fulle potensial, er det denne: Omtrent tre av fire nordmenn mener det er vanskelig å vurdere tilstanden på brukt elektronikk.
I den samme undersøkelsen mente to av tre at det er mye penger å spare på å kjøpe brukt fremfor nytt. Omtrent like mange var samtidig bekymret for at et bruktprodukt ikke ville vare like lenge som et nytt.
Her ligger en interessant motsetning.
Forbrukerne oppfatter den økonomiske fordelen, men er usikre på hva de faktisk får for pengene.
Og skepsisen er ikke nødvendigvis urimelig.
En brukt mobiltelefon kan ha en skjerm som fungerer perfekt, men et batteri som nærmer seg slutten av sin praktiske levetid. En brukt PC kan se svært pen ut, men mangle støtte for et operativsystem som fortsatt får nødvendige sikkerhetsoppdateringer. Et nettbrett kan fungere utmerket, men ha en skade på rammen som gjør konstruksjonen mer sårbar for videre belastning.
Det er vanskelig for en vanlig kjøper å oppdage alle slike forhold.
Et klassisk problem fra økonomisk teori
Allerede i 1970 beskrev økonomen George Akerlof hvordan markeder kan fungere dårlig når selgeren vet mer om produktets kvalitet enn kjøperen.
I sin berømte artikkel The Market for Lemons brukte Akerlof bruktbilmarkedet som eksempel.
Problemet er enkelt: Hvis kjøperen ikke klarer å skille en god bruktbil fra en dårlig, vil vedkommende være forsiktig med hvor mye han eller hun er villig til å betale. Dermed kan også selgere med gode biler få problemer med å oppnå en pris som reflekterer den faktiske kvaliteten.
I verste fall kan usikkerheten føre til at gode produkter holdes utenfor markedet, mens produkter med dårligere kvalitet utgjør en stadig større andel av tilbudet.
Dette kalles asymmetrisk informasjon.
Problemet er svært relevant for brukt elektronikk.
En mobiltelefon kan se fin ut på et bilde, men et fotografi forteller lite om batterihelse, tidligere reparasjoner, programvarestøtte eller skjulte feil.
Hvis kjøperen ikke har mulighet til å kontrollere disse forholdene, må usikkerheten tas med i prisvurderingen.
Det er nettopp her profesjonell testing, dokumentert tilstand og tydelig gradering får økonomisk betydning.
Hvorfor profesjonelle bruktforhandlere har en funksjon
En profesjonell bruktforhandler skal ikke bare kjøpe en telefon billig og selge den dyrere.
Det som potensielt tilfører verdi, er arbeidet som gjør produktet enklere å vurdere og tryggere å kjøpe.
For mobiltelefoner kan dette innebære kontroll av skjerm og berøringsfunksjon, kameraer, høyttalere, mikrofoner, ladekontakt, nettverkstilkoblinger og batteritilstand. Det kan også omfatte vurdering av tidligere reparasjoner, kontroll av aktiveringslåser og sletting av personopplysninger før videresalg.
På datamaskiner og nettbrett må vurderingen tilpasses produktet. Her kan lagringsmedier, operativsystem, batterikapasitet, tilkoblinger og produktets generelle tekniske tilstand være vesentlige faktorer.
Kosmetisk gradering er nyttig, men må ikke forveksles med en fullstendig teknisk vurdering.
En telefon med tydelige riper kan fungere bedre enn en tilsynelatende strøken telefon med slitt batteri. To produkter med samme modellnavn og lagringskapasitet kan derfor ha forskjellig bruksverdi.
En god produktbeskrivelse bør gjøre slike forskjeller forståelige.
Her finnes også en viktig forskjell mellom privat og profesjonelt salg. Når en forbruker kjøper brukt elektronikk fra en næringsdrivende, gjelder forbrukerkjøpslovens regler. Mobiltelefoner er blant produktene som normalt har fem års reklamasjonsfrist, selv om hva som regnes som en mangel, må vurderes ut fra blant annet alder, forventet levetid og opplyst tilstand.
Ved kjøp fra en privatperson gjelder andre regler, normalt med to års reklamasjonsfrist etter kjøpsloven. Det betyr ikke at privatkjøp nødvendigvis er dårlige, men risiko og rettigheter er forskjellige.
Hos Extndit arbeider vi med kjøp, testing, gradering og videresalg av brukt elektronikk. Poenget med dette arbeidet er ikke å få et brukt produkt til å fremstå som nytt, men å gi kunden et bedre grunnlag for å vurdere hva produktet er verdt.
For et velfungerende bruktmarked er det viktigere at en feil er korrekt opplyst, enn at produktet beskrives med flest mulig positive adjektiver.
Et billig produkt er ikke nødvendigvis et godt kjøp. Et godt kjøp er et produkt der pris, tilstand og gjenværende nytte henger fornuftig sammen.
Samtidig ligger enorme mengder elektronikk ubrukt hjemme
Det finnes også en annen side av bruktmarkedet: Elektronikken som aldri kommer ut for salg.
En undersøkelse fra Opinion, offentliggjort av Elkjøp og FINN i september 2026, anslo at 3,4 millioner nordmenn hadde ubrukt elektronikk liggende hjemme. Én av fire oppga å ha seks eller flere ubrukte eller ødelagte elektroniske produkter.
Dette kan være gamle mobiltelefoner, nettbrett, PC-er og annet utstyr som ikke lenger blir brukt.
En undersøkelse fra Recipo i 2025, også gjennomført av Opinion, anslo at minst 6,2 millioner fungerende og ikke-fungerende mobiltelefoner lå ubrukt i norske hjem.
Disse to undersøkelsene må ikke summeres. Den ene anslår antall mennesker med ubrukt elektronikk, mens den andre anslår antall mobiltelefoner. De er dessuten gjennomført på ulike tidspunkter.
Men de peker mot det samme problemet: En stor mengde elektronikk som allerede er produsert, blir liggende uten å skape særlig nytte.
Hvorfor?
Noen ønsker å beholde en gammel telefon som reserve. Andre har ikke tatt seg tid til å slette innhold eller undersøke om produktet er verdt noe. Og enkelte antar at en telefon med dårlig batteri eller en kosmetisk skade ikke har noen verdi.
Undersøkelsen fra Elkjøp og FINN gir støtte til deler av dette bildet. Bare 22 prosent oppga at de pleier å selge elektronikk de ikke lenger bruker. Blant respondentene som oppga hindringer for å selge, svarte 30 prosent at produktet var ødelagt eller manglet deler, mens 23 prosent ikke trodde elektronikken hadde noen verdi.
Det siste er spesielt interessant.
En brukt mobiltelefon kan fortsatt ha markedsverdi selv om den ikke fungerer perfekt. Batteri, skjerm og andre deler kan i enkelte tilfeller byttes, og komponenter kan ha verdi som reservedeler.
Samtidig finnes det produkter som ikke lenger er egnet for videre bruk. Da er korrekt håndtering og gjenvinning viktigere enn videresalg.
Utfordringen er altså ikke å selge alt som finnes i skuffene. Det er å finne ut hvilke produkter som kan brukes videre, hvilke som bør repareres, og hvilke som skal leveres til gjenvinning.
Er det alltid bedre for miljøet å kjøpe brukt?
En viktig begrunnelse for ombruk er at produksjon av elektronikk krever råvarer, energi og omfattende industrielle prosesser. Når et eksisterende produkt får lengre levetid, kan behovet for produksjon av nytt utstyr reduseres.
Det internasjonale omfanget av elektronisk avfall viser hvorfor dette er relevant. Ifølge FNs Global E-waste Monitor 2024 ble det generert omtrent 62 millioner tonn elektronisk avfall på verdensbasis i 2022. Av dette var 22,3 prosent dokumentert samlet inn og resirkulert gjennom formelle systemer.
Dette er tall for elektronisk avfall, ikke for alt elektronisk utstyr som ligger ubrukt hjemme. En fungerende telefon i en skuff er ikke nødvendigvis avfall. Men hvis den aldri brukes igjen, har samfunnet heller ikke fått særlig mye nytte av den gjenværende levetiden.
Det betyr likevel ikke at ethvert bruktkjøp automatisk gir en bestemt miljøbesparelse.
Miljøeffekten avhenger blant annet av om kjøpet faktisk erstatter et nykjøp, hvor lenge produktet brukes videre, og om det kreves omfattende reparasjon eller transport.
Hvis du kjøper en brukt telefon som erstatter behovet for en ny, kan det være en god ressursmessig beslutning.
Hvis du kjøper tre ekstra telefoner bare fordi de er billige, er den miljømessige begrunnelsen mindre opplagt.
Derfor bør målet være lengre og mer effektiv bruk av elektronikken – ikke bare høyest mulig antall brukttransaksjoner.
Hva forteller tallene oss om fremtidens bruktmarked?
Ser vi undersøkelsene samlet, tegner det seg et interessant bilde.
Vi har allerede et stort antall nordmenn som handler brukt elektronikk. Vi har internasjonale markedsestimater som viser en omfattende industri. Og vi har undersøkelser som dokumenterer at store mengder elektronikk fortsatt ligger ubrukt hjemme.
Samtidig forteller forbrukerne at de er usikre på produktkvaliteten.
Dette antyder at en viktig del av videre utvikling ikke bare handler om å skape mer interesse for brukt elektronikk. Interessen finnes allerede.
Den handler også om å redusere informasjonsproblemet.
Bedre produktbeskrivelser, pålitelig testing, tydelig informasjon om batterihelse, dokumenterte reparasjoner og forståelige graderinger kan gjøre det enklere for kunder å sammenligne brukt og nytt.
Men heller ikke profesjonelle bruktforhandlere kan eliminere all risiko. Elektronikk kan utvikle feil etter kjøpet, og den gjenværende levetiden til en bestemt enhet kan aldri fastslås med full sikkerhet.
Det avgjørende er derfor å gjøre usikkerheten så liten og håndterbar som mulig.
Markedet kan også bli påvirket av at produsentene gir lengre programvarestøtte og bedre tilgang til reservedeler. Det kan gjøre flere produkter egnet for videre bruk, samtidig som kjøperne lettere kan velge modeller som fortsatt har relevante funksjoner og nødvendig sikkerhet.
Og nettopp her ligger et interessant økonomisk poeng: Når kvaliteten blir lettere å dokumentere, kan gode brukte produkter også bli lettere å prise riktig.
Brukt elektronikk er ikke lenger unntaket
Det er lett å fokusere på de aller største tallene: milliarder av dollar, hundrevis av millioner smarttelefoner og millioner av nordmenn som handler brukt.
Men kanskje er et av de viktigste funnene at tre av fire fortsatt synes det er vanskelig å vurdere kvaliteten på brukt elektronikk.
For det forteller oss at markedet har vokst til tross for en betydelig usikkerhet hos kjøperne.
Vi vet ikke nøyaktig hvor mange unike mennesker som kjøper brukt elektronikk på verdensbasis. Vi vet heller ikke hva alle de ubrukte produktene i norske hjem samlet er verdt. Det ville være feil å konstruere slike tall ut fra undersøkelser som måler helt forskjellige ting.
Det vi vet, er at brukt elektronikk allerede har blitt et etablert alternativ for svært mange.
Og det er ikke nødvendig å overdrive tallene for å vise at markedet er interessant.
Hos Extndit mener vi at den viktigste oppgaven fremover er å gjøre brukt elektronikk til et like forståelig valg som ny elektronikk. Kunden skal vite hva produktet er, hvilken tilstand det har, hvilke begrensninger som finnes, og hvorfor prisen er som den er.
Da kan flere ta beslutningen på et faglig og økonomisk grunnlag, i stedet for å måtte stole på flaks.
Vil du se hva du kan få for pengene, kan du utforske brukte iPhones hos Extndit. Har du elektronikk liggende hjemme som du ikke lenger bruker, kan du også undersøke innkjøpsverdien gjennom Mobilpant.
For det mest interessante med bruktmarkedet er kanskje ikke hvor mye elektronikk vi allerede har kjøpt. Det er hvor mye verdi som fortsatt finnes i produktene vi allerede eier.
Kilder og metode
Tallene i artikkelen bygger på spørreundersøkelser, kommersielle markedsanalyser og internasjonal rapportering. De representerer forskjellige måleenheter og skal ikke summeres eller tolkes som én samlet markedsstatistikk.
FINN / Opinion (mars 2026): Bruktundersøkelsen 2026 – 7 av 10 nordmenn handler brukt. Andelen på 69 prosent gjelder kjøp av brukte varer generelt, ikke bare elektronikk.
Elkjøp / FINN / Opinion (september 2026): 3,4 millioner nordmenn har ubrukt elektronikk hjemme. Undersøkelsen omfatter 1 007 respondenter fra 16 år og oppover og ligger til grunn for anslaget om 1,1 millioner kjøpere av brukt elektronikk.
360iResearch (2026): Second-Hand Consumer Electronic Products Market. Estimert global markedsverdi for 2025: 135,7 milliarder USD.
Global Market Insights (2026): Second-hand Electronic Products Market. Estimert global markedsverdi for 2025: 139,5 milliarder USD.
IDC (september 2024): Worldwide Quarterly Used Device Tracker. Rapporterte over 195 millioner forsendelser av brukte smarttelefoner i 2023. Et tidligere IDC-anslag fra januar 2024 var 309,4 millioner.
Recipo / Opinion (juni 2025): Minst 6,2 millioner mobiltelefoner ligger ubrukt i norske hjem.
ITU / UNITAR (2024): The Global E-waste Monitor 2024. Globalt elektronisk avfall i 2022 og dokumentert innsamling og gjenvinning.
George A. Akerlof (1970): The Market for Lemons: Quality Uncertainty and the Market Mechanism. Økonomisk teori om asymmetrisk informasjon. Se Nobelprisens omtale.
Forbrukerrådet: Grunn til å klage?. Lovfestede rettigheter ved kjøp fra profesjonelle og private selgere.
Artikkelen er utarbeidet av Extndit AS, som kjøper og selger brukt elektronikk. Markedsestimatene og undersøkelsene er oppgitt med kilde, tidsperiode og relevante begrensninger.