Det begynner gjerne med at noen i familien trenger noe nytt til datamaskinen. Kanskje et headset, en PC eller et tastatur. Du tenker at dette burde være en forholdsvis enkel oppgave. Du har tross alt kjøpt datamaskiner før. Hvor komplisert kan det være?
Ganske komplisert, viser det seg.
En vanlig datamus er plutselig ikke god nok. Den nye må ha riktig DPI, lav latency, høy polling rate og helst noen lysende detaljer som får den til å ligne utstyr fra kontrollrommet på et romskip. Datamaskinen trenger ikke bare en prosessor, men en GPU, og skjermen bør visstnok ha minst 144 Hz. Du nikker forståelsesfullt, mens du diskret vurderer om du bør google hele samtalen.
Heldigvis er dette mindre mystisk enn det høres ut. De fleste begrepene beskriver helt vanlige tekniske egenskaper. Og når vi oversetter dem til vanlig norsk, viser det seg at en god del gamingutstyr faktisk er ganske fornuftig. Andre ting er først og fremst et spørsmål om smak, prioriteringer og hvor mye blinkende lys man mener et skrivebord trenger.
Gaming-PC: Hva er det som egentlig gjør den til en gaming-PC?
En gaming-PC er i utgangspunktet en helt vanlig datamaskin. Forskjellen er at den er satt sammen for å håndtere spill, som ofte stiller større krav til grafikk og beregninger enn e-post, nettbank og et regneark over familiens ferieutgifter.
De to viktigste komponentene er vanligvis prosessoren og grafikkortet.
CPU står for Central Processing Unit, og er datamaskinens sentrale prosessor. Den håndterer blant annet spillets regler, fysikk, beregninger og kommunikasjon med andre komponenter. Hvis spillet inneholder hundrevis av figurer som beveger seg og reagerer på hverandre, er prosessoren sentral i arbeidet med å holde orden på hva som skjer.
GPU står for Graphics Processing Unit, og er grafikkprosessoren. Den har ansvaret for store deler av beregningene som skal bli til bildene på skjermen. Når du beveger deg gjennom et detaljert spillmiljø med skygger, refleksjoner og avanserte lyseffekter, er det i stor grad grafikkortet som gjør jobben.
Du vil ofte møte navn som NVIDIA GeForce RTX eller AMD Radeon RX. Dette er forskjellige familier av grafikkort. RTX er NVIDIAs betegnelse på en produktfamilie som blant annet støtter ray tracing, en teknologi for mer realistisk simulering av lys og refleksjoner. Hvor godt kortet faktisk fungerer i spill, avhenger imidlertid av den konkrete modellen og generasjonen.
Og her kommer en klassisk felle: En PC med «Core i7» er ikke nødvendigvis raskere enn en med «Core i5». Det kommer an på hvilken generasjon og modell det er snakk om. En nyere mellomklasseprosessor kan være raskere enn en betydelig eldre toppmodell.
Det samme gjelder grafikkort. Bokstavene alene er ikke en ytelsesgaranti.
RAM og SSD – arbeidsbordet og boden
RAM er arbeidsminnet, altså plassen datamaskinen bruker til å holde informasjon tilgjengelig mens programmer kjører. Tenk på det som arbeidsbordet på kjøkkenet. Jo flere ting du skal holde på med samtidig, desto mer plass trenger du. Men når bordet først er stort nok, blir ikke middagen nødvendigvis bedre av at du kjøper et enda større bord.
For mange moderne spill er 16 GB RAM et fornuftig utgangspunkt. 32 GB kan være nyttig til særlig krevende spill eller mye samtidig bruk. Men mer RAM gjør ikke automatisk datamaskinen raskere dersom det allerede er tilstrekkelig.
SSD er lagringsplassen, der spill, operativsystem og filer ligger. Den kan sammenlignes med boden. En stor SSD gir plass til flere spill, mens en rask SSD kan redusere tiden det tar å laste dem inn.
Hvis det stadig meldes om at det ikke er plass til flere spill, trenger man sannsynligvis mer lagringsplass. Det er ikke nødvendigvis et tegn på at hele PC-en er utdatert.
Og hvis noen hevder at den nye PC-en absolutt må ha 64 GB RAM for å spille et forholdsvis enkelt spill, er det lov å be om en nærmere begrunnelse.
FPS og Hz – hvorfor er ikke 60 lenger nok?
Her kommer vi til to uttrykk som kan få ellers fredelige mennesker til å diskutere intenst om forskjellen mellom 120 og 144.
FPS betyr Frames Per Second, eller bilder per sekund. Det forteller hvor mange nye bilder datamaskinen klarer å produsere hvert sekund. Jo høyere antall bilder, desto jevnere kan bevegelser fremstå, og desto kortere tid kan det gå før nye bevegelser blir synlige.
Ved 60 FPS produserer datamaskinen i gjennomsnitt ett nytt bilde omtrent hver 16,7 millisekund. Ved 120 FPS skjer det omtrent hver 8,3 millisekund.
Forskjellen kan være merkbar, særlig i raske spill. Men for at skjermen skal kunne vise alle disse bildene, må også den være tilstrekkelig rask.
Hz, eller hertz, beskriver hvor mange ganger skjermen kan oppdatere bildet per sekund. En skjerm på 60 Hz kan oppdatere bildet 60 ganger i sekundet, mens en 144 Hz-skjerm kan gjøre det 144 ganger.
Det betyr at en 144 Hz-skjerm kan gi en jevnere opplevelse. Men hvis PC-en bare klarer å produsere 40 FPS, hjelper det begrenset at skjermen kan vise 144 bilder.
Tenk på det som å kjøpe en bil som kan kjøre i 250 km/t, men bruke den på en vei der trafikken står stille. Bilen har imponerende egenskaper, men omgivelsene begrenser hvor mye du får brukt dem.
En annen detalj er oppløsning. Du vil møte betegnelser som Full HD (1080p), QHD (1440p) og 4K. Høyere oppløsning betyr flere bildepunkter og potensielt skarpere bilde, men krever også mer arbeid fra grafikkortet.
Derfor er ikke den skjermen med høyest oppløsning nødvendigvis det beste gamingkjøpet. En 1440p-skjerm med høy oppdateringsfrekvens kan være mer relevant enn en 4K-skjerm med 60 Hz, avhengig av spillet og PC-ens ytelse.
Og skulle noen begynne å snakke om input lag, betyr det forsinkelsen mellom at et signal sendes til skjermen og at resultatet vises. Det er ikke det samme som skjermens responstid, som beskriver hvor raskt bildepunktene endrer seg.
Det er altså flere typer forsinkelser, selv om samtlige gjerne får skylden når noen taper.
Ping, lag og den evige syndebukken: Internett
Hvis du hører et frustrert rop om at «det lagger!», er det ikke sikkert at datamaskinen er problemet.
Lag brukes som et samleuttrykk når et spill oppleves tregt eller ujevnt. Det kan skyldes svak datamaskin, ustabil nettforbindelse eller problemer på spillserveren.
Ping beskriver vanligvis hvor lang tid det tar for et signal å reise fra spillerens enhet til en server og tilbake igjen. Det måles i millisekunder. Lav og stabil ping er særlig nyttig i spill der mange personer reagerer på hverandres handlinger i sanntid.
En ny gaming-PC vil ikke automatisk gi lavere ping. Hvis Wi-Fi-signalet må kjempe seg gjennom tre betongvegger, kan løsningen være å forbedre nettverket eller bruke en nettverkskabel.
Og hvis bildet hakker fordi grafikkortet ikke klarer å levere nok bilder, vil raskere internett heller ikke løse problemet.
Dette er verdt å vite før noen får lov til å bestille ny datamaskin fordi «nettet lagger».
Gaming-laptop eller stasjonær PC – hva er smartest?
En gaming-laptop er en bærbar datamaskin som er utviklet for å kunne kjøre krevende spill. Den har vanligvis kraftigere grafikk enn en typisk kontorlaptop, men det kommer med noen kompromisser.
Kraftige komponenter utvikler varme, og denne varmen må transporteres bort. Derfor har mange gaming-laptoper omfattende kjølesystemer med vifter som kan bli ganske hørbare når maskinen arbeider hardt.
Hvis du noen gang har lurt på hvorfor en bærbar PC høres ut som den forbereder avgang fra Gardermoen, er det ofte kjøleviftene som forsøker å holde prosessor og grafikkort på riktig temperatur.
En stasjonær gaming-PC har normalt bedre plass til kjøling og kan ofte oppgraderes enklere. Du kan eksempelvis bytte grafikkort, øke mengden RAM eller installere en større SSD uten å kjøpe hele maskinen på nytt.
På en laptop er flere komponenter vanligvis vanskeligere eller umulige å oppgradere.
Dessuten er ikke to gaming-laptoper med samme grafikkortnavn nødvendigvis like raske. Produsentene kan tillate forskjellige strømgrenser, og kjøleløsningen påvirker hvor lenge komponentene kan levere høy ytelse. Her vil du kunne møte forkortelsen TGP, Total Graphics Power, som beskriver den elektriske effektgrensen for grafikkprosessoren.
Skal PC-en stå fast på et skrivebord, er stasjonær ofte verdt å vurdere. Skal den tas med mellom forskjellige steder, har den bærbare maskinen en åpenbar fordel.
Og nei, det at en laptop har blinkende lys under tastaturet, betyr ikke nødvendigvis at den er spesielt kraftig.
Gamingheadset – hvorfor holder det ikke med vanlige hodetelefoner?
Et gamingheadset er i praksis hodetelefoner med mikrofon, gjerne konstruert for å brukes lenge og for å gjøre kommunikasjonen med andre spillere tydelig.
Her handler kvalitet om mer enn hvor høy lyd man kan få. Et godt headset bør være behagelig, ha en mikrofon som gjengir stemmen tydelig, og kunne skille forskjellige lyder fra hverandre.
I enkelte spill er retningsbestemt lyd viktig. Hvis du kan høre at noen nærmer seg fra venstre, kan det påvirke hva du gjør videre i spillet.
Noen headset markedsføres med 7.1-surroundlyd. Dette betyr ofte at programvare forsøker å simulere lyd fra flere retninger, selv om hodetelefonene normalt har én hoveddriver i hvert øre. Resultatet kan være nyttig, men det er ikke slik at en stor 7.1-logo automatisk betyr at lyden er bedre.
Trådløse headset kan også bruke forskjellige teknologier. Mange gamingmodeller benytter en egen 2,4 GHz-forbindelse gjennom en USB-mottaker for å oppnå lav forsinkelse. Bluetooth er praktisk til musikk og mobilbruk, men egenskapene varierer mellom enheter og lydstandarder.
Det er dessuten verdt å kontrollere kompatibilitet. Et headset som fungerer utmerket med PC og PlayStation, støtter ikke nødvendigvis alle funksjonene på Xbox.
Og et siste poeng: Et headset som presser ubehagelig mot ørene etter én time, blir ikke bedre fordi det har kostet 2 000 kroner.
Gamingtastatur – når tastene har egne personligheter
Et tastatur er et tastatur, skulle man tro. Men i gamingverdenen kan tastaturet være gjenstand for nesten like mye diskusjon som selve datamaskinen.
Mange gamingtastaturer er mekaniske, noe som betyr at hver tast har en egen brytermekanisme. Disse finnes i forskjellige varianter.
En lineær bryter gir vanligvis en jevn bevegelse uten et tydelig knepp. En taktil bryter gir en merkbar motstand når tasten aktiveres, mens en klikkende bryter i tillegg lager lyd.
Det siste er verdt å undersøke dersom tastaturet skal brukes i samme rom som andre mennesker.
Noen setter pris på tydelige tastetrykk. Andre foretrekker et stillere tastatur, særlig hvis det brukes sent på kvelden. Det finnes også nyere tastaturer med magnetiske brytere som kan registrere hvor langt tasten trykkes ned, og som i enkelte modeller gir mulighet for å justere aktiveringspunktet.
Dette kan være nyttig for noen, men er langt fra nødvendig for alle.
Du vil også møte betegnelsene TKL, 75 % og 60 %. Det handler i hovedsak om tastaturets størrelse og hvilke taster som er beholdt.
TKL betyr tenkeyless og er et tastatur uten den numeriske delen til høyre. Et 60-prosenttastatur er betydelig mer kompakt og mangler normalt separate funksjonstaster og piltaster.
Fordelen med små tastaturer er at de frigjør plass på skrivebordet, særlig til musebevegelser. Ulempen er at enkelte taster blir vanskeligere å finne når du skal skrive en vanlig tekst.
Så finnes selvfølgelig RGB-belysning, der tastaturet kan lyse i et imponerende antall farger.
Det kan være både praktisk og dekorativt. Men det forbedrer verken skrivehastigheten, prosessoren eller grafikkortet.
Hvis det gjorde det, ville julebelysning vært en undervurdert metode for å oppgradere datamaskiner.
Gamingmus – det er faktisk mer enn bare en mus
En gamingmus er vanligvis utviklet med særlig vekt på presisjon, lav forsinkelse, ergonomi og muligheten til å gjøre raske bevegelser.
Her dukker uttrykket DPI raskt opp. Det beskriver hvor mange registrerte bevegelsesenheter musen rapporterer per tomme fysisk bevegelse. Høy DPI gjør normalt at musepekeren eller siktekorset beveger seg mer ved den samme håndbevegelsen, avhengig av innstillingene i operativsystemet og spillet.
Men høyere DPI er ikke automatisk bedre.
Mange dyktige spillere bruker forholdsvis lav følsomhet fordi det gjør det enklere å kontrollere små bevegelser presist. Andre foretrekker høyere følsomhet. Det avhenger av spill, mus, håndbevegelser og personlige preferanser.
En annen spesifikasjon er polling rate. Dette beskriver hvor ofte musen rapporterer bevegelsene sine til datamaskinen. Ved 1 000 Hz skjer dette nominelt tusen ganger per sekund. Noen mus støtter 4 000 eller 8 000 Hz, men den praktiske gevinsten varierer, og slike innstillinger kan også øke ressursbruken.
For mange vil museform, vekt, grep og sensorens kvalitet ha større betydning enn de aller høyeste tallene.
En god musematte er heller ikke bare pynt. Den gir en jevn overflate for sensoren, og store matter kan gi rom for bredere musebevegelser.
Så før du betaler ekstra for en mus som reklamerer med astronomisk DPI, er det kanskje fornuftig å prøve om den faktisk ligger godt i hånden.
En liten oversettelsesguide til gamingspråket
Når du først har forstått utstyret, gjenstår språket rundt det. Heldigvis er mye av sjargongen enklere enn den høres ut.
AFK betyr away from keyboard, altså at spilleren er midlertidig borte. GG betyr good game, og brukes gjerne etter en kamp. Noob beskriver en nybegynner, men kan også være ment som en fornærmelse. Det er med andre ord ikke nødvendigvis en kompliment å bli omtalt som familiens noob.
OP betyr overpowered og brukes om noe som oppleves urimelig kraftig. Nerf betyr at spillets utviklere har gjort noe svakere, mens buff betyr at noe er blitt sterkere. Meta beskriver strategier, figurer eller utstyrsvalg som for tiden anses som spesielt effektive.
Loot er gjenstander eller belønninger man får i spillet. Skin er vanligvis et kosmetisk utseende på en spillfigur eller gjenstand. Respawn betyr at spillfiguren kommer tilbake etter å ha blitt eliminert, mens NPC, non-player character, er en figur som styres av selve spillet.
Sweaty brukes gjerne om noen som spiller svært seriøst eller konkurransepreget, mens tryhard beskriver en spiller som anstrenger seg veldig for å vinne. Clutch betyr at noen lykkes i en spesielt avgjørende og vanskelig situasjon.
Og et uttrykk som faktisk kan være litt forvirrende, er FPS. Det kan bety frames per second, altså bilder per sekund, men også first-person shooter, som er en type skytespill der du ser handlingen gjennom øynene til spillfiguren.
Dermed er det fullt mulig å diskutere FPS i et FPS-spill uten at noen oppfatter det som merkelig.
Hva bør du egentlig bruke pengene på?
Gamingbransjen er svært dyktig til å lage produkter med imponerende spesifikasjoner. Det finnes skjermer med ekstrem oppdateringsfrekvens, tastaturer med avanserte brytere og mus som registrerer bevegelser langt oftere enn mange vil ha praktisk nytte av.
Men den beste løsningen er ikke nødvendigvis den dyreste.
En god gaming-PC bør først og fremst være kraftig nok til spillene som skal kjøres. Skjermen bør passe til ytelsen PC-en faktisk kan levere. Headsettet bør være komfortabelt og ha god mikrofon, mens tastatur og mus bør fungere godt for personen som skal bruke dem.
Det er også verdt å huske at mye gamingutstyr kan ha lang praktisk levetid. Et godt tastatur blir ikke dårligere bare fordi produsenten har lansert en ny modell. En presis mus kan fortsatt være utmerket, og en brukt gaming-PC kan levere mer enn tilstrekkelig ytelse til spillene den skal brukes til.
Hos Extndit finner du blant annet brukte PC-er og gamingmaskiner, skjermer, gamingheadset, gamingmus og annet tilbehør. Mye av tilbehøret kommer fra returvarer, og utvalget varierer.
Det lønner seg å undersøke hva man faktisk trenger før man handler. Kanskje er det en kraftigere PC som skal til. Kanskje er problemet bare en dårlig skjerm eller ustabil Wi-Fi. Og kanskje fungerer det eksisterende utstyret helt utmerket.
Det viktigste er å forstå hva spesifikasjonene betyr, og hvilke av dem som faktisk gjør en forskjell.
Neste gang noen forteller deg at de trenger 240 Hz, 8 000 Hz polling rate og et tastatur med justerbar actuation, trenger du i det minste ikke å late som du vet hva det betyr.
Du kan ganske enkelt spørre: «Men merker du egentlig forskjellen?»
Det er et godt spørsmål i gamingverdenen. Og faktisk et ganske godt spørsmål om teknologi generelt.
Artikkelen er utarbeidet av Extndit AS, som selger brukt og returnert elektronikk. Teknisk ytelse og kompatibilitet avhenger av konkrete modeller, spill og oppsett.