PC- og SSD-kabinetter
Kort om PC- og SSD-kabinetter
Formfaktorer og hovedkortkompatibilitet
PC-kabinettet må være kompatibelt med hovedkortets formfaktor, som ATX, Micro-ATX eller Mini-ITX. Størrelsen på kabinettet påvirker også hvilke grafikkort, CPU-kjølere, strømforsyninger og radiatorer som får plass. Ved valg av kabinett bør man derfor kontrollere maksimal GPU-lengde, CPU-kjølerhøyde og støtte for radiator- og viftestørrelser.
Luftflyt og kjølemuligheter
Kabinettets interne konstruksjon har stor betydning for temperaturene i systemet. Mesh-frontpaneler, ventilasjonsåpninger, støvfiltre og plassering av inntaks- og utblåsningsvifter påvirker luftstrømmen gjennom kabinettet. Moderne kabinetter kan støtte flere 120- eller 140 mm-vifter samt radiatorer på eksempelvis 240, 280 eller 360 mm for AIO-vannkjøling.
Plass til komponenter og kabelhåndtering
Et moderne PC-kabinett bør gi tilstrekkelig plass til grafikkort, CPU-kjøler, strømforsyning og lagring. Viktige mål inkluderer maksimal GPU-lengde, CPU-kjølerhøyde, PSU-lengde og antall tilgjengelige 2,5- og 3,5-tommers monteringspunkter.
Kabelgjennomføringer, kabelkanaler og plass bak hovedkortplaten gjør det enklere å skjule kabler og opprettholde god luftflyt.
SSD-kabinetter – M.2, NVMe og USB
Et SSD-kabinett gjør en intern SSD om til en ekstern lagringsenhet. M.2-kabinetter kan være beregnet for NVMe SSD-er med PCIe-grensesnitt eller SATA-baserte M.2-enheter, og disse teknologiene er ikke nødvendigvis kompatible med samme enclosure. Tilkoblingen mot PC-en skjer vanligvis via USB 3.x eller USB-C, der USB-standard, PCIe-til-USB-kontroller og SSD-type påvirker den praktiske overføringshastigheten.
Vanlige spørsmål om kabinetter
Det avhenger først og fremst av hovedkortets formfaktor og hvilke komponenter som skal installeres. ATX, Micro-ATX og Mini-ITX krever ulik kabinettstørrelse, mens plass til grafikkort, CPU-kjøler, strømforsyning og radiator må kontrolleres separat. Et større kabinett gir normalt også flere muligheter for lagring, utvidelseskort og kjøling.
Kontroller grafikkortets lengde, høyde og tykkelse, ofte oppgitt i antall PCIe-spor, mot kabinettets maksimale GPU-dimensjoner. Radiatorer, frontvifter og andre komponenter kan redusere tilgjengelig plass. På enkelte kabinetter må man derfor kontrollere GPU-klaringen med radiator og vifter montert.
Dette varierer mellom modeller. Kabinetter kan ha monteringspunkter for eksempelvis 120, 140, 240, 280 eller 360 mm radiatorer, men fysisk kompatibilitet avhenger også av radiatorens tykkelse og plasseringen av RAM, hovedkort og grafikkort. Viftestøtte oppgis normalt separat for front, topp, bak og eventuelt bunn.
Dette er hovedkortets formfaktorer som også brukes til å beskrive hvilke hovedkort et kabinett støtter. ATX er større og gir normalt flere PCIe-spor og tilkoblinger, mens Micro-ATX og Mini-ITX brukes i mer kompakte systemer. Et kabinett som støtter ATX kan ofte også brukes med mindre hovedkort, men dette må kontrolleres for den aktuelle modellen.
M.2 beskriver den fysiske formfaktoren, mens NVMe og SATA beskriver lagringsgrensesnittet. En M.2 NVMe SSD kommuniserer normalt via PCIe, mens M.2 SATA bruker SATA-protokollen. Et SSD-kabinett må støtte riktig type SSD og riktig keying. Et NVMe-kabinett kan derfor ikke automatisk brukes med en M.2 SATA SSD.
Den praktiske hastigheten bestemmes av hele kjeden: SSD-en, kontrolleren i SSD-kabinettet, USB-grensesnittet og USB-porten på datamaskinen. Et moderne USB 3.2 Gen 2, USB 3.2 Gen 2x2 eller USB4-kabinett kan ha betydelig høyere teoretisk båndbredde enn eldre USB-standarder, men faktisk overføringshastighet vil også påvirkes av SSD-en og temperatur.
Nei. Kontroller både M.2-størrelse, PCIe/NVMe-støtte og eventuell keying. 2280 er en vanlig M.2-størrelse, men enkelte kabinetter støtter også kortere formater som 2230, 2242 eller 2260. Et kabinett må dessuten ha en kontroller som støtter NVMe dersom SSD-en bruker PCIe-grensesnittet.
NVMe SSD-er kan utvikle betydelig varme ved langvarig høy belastning. En metallkonstruksjon eller termisk pad mellom SSD og kabinett kan bidra til å transportere varme bort fra kontrolleren og NAND-brikkene. Dette kan redusere risikoen for termisk struping (thermal throttling) under lange overføringer.
